Archive for category Luftsporter

BASE-hopping

BASE-hopping er en luftsport hvor man som utøver hopper fra et fast punkt i høyden med en fallskjerm eller en vingedrakt. Selve navnet kommer fra engelsk og er et akronym som forklarer hvor BASE-hopperne hopper fra, nemlig bygninger, antenne, brospenn eller fjell. BASE-hopping anses for å være en ekstremsport som er mange ganger farligere enn for eksempel fallskjermhopping.

Carl Boenish blir sett på som BASE-hoppingens far. Han var en filmskaper som filmet det første hoppet noensinne med fallskjerm og frittfall trackingteknikk. Det innebærer at man inntar visse kroppsstillinger slik at luftmotstanden skyver utøveren horisontalt fremfor utelukkende vertikalt. Da kan man til og med oppnå en horisontal hastighet som er større enn den vertikale, og det danner basisen som man trenger for å hoppe fra faste objekter når man driver med BASE-hopping. Sporten utvikler seg stadig og det blir mer og mer populært å hoppe med vingedrakt. Det gjør at man kan oppnå enorme hastigheter og virkelig kjenne kreftene på kroppen.

Det er flere steder i Norge som man kan drive med BASE-hopping. De mest populære stedene er Kjeragplatået i Lysefjorden, og Karlskråtind, Vikesoksa og Katthammeren, og Langrabbpiggen og Flaggnuten, hvor alle de tre siste er å finne i Møre og Romsdal.

No Comments

Paragliding

Paragliding er en svært populær luftsport for alle som er interessert i et ekstra adrenalinkick og som ikke er redde for høyder. Som paraglider hopper man utfor en topp eller et fjell med en paraglidervinge som ser ut som en del av en fallskjerm.

Piloten er koblet under vingen i et nettverk av liner og av et sikkert seletøy hvor man kan bytte mellom sittende og stående posisjon. Man benytter luftstrømmer og termikk for å komme seg opp i luften og for å holde seg der oppe – i opptil flere timer. Piloten styrer ved å holde i to håndtak som er koblet til vingens bakkant.

For å kunne drive med paragliding i Norge må man gjennomføre et kurs av en sertifisert paragliderklubb og være medlem i Norges Luftsportforbund, eller ha et tilsvarende sertifikat. Kurset man må gjennom er både teoretisk og praktisk, hvor man etter bestått kurs får anledning til å starte på egenhånd med sertifiseringen Para Pro 2. Etter 60 vellykkede turer opp i høyden og ti flytimer, kan man ta en ny teoriprøve og da få status som Para Pro 3. Det innebærer at man blir en selvstendig pilot og kan starte hvor man vil. Det finnes flere sertifiseringer etter denne for de som er virkelig interessert i sporten.

No Comments